Arven etter Donald Trump – når konspirasjonsteoriar og religiøs retorikk truar demokratiet

Helge Simonnes er tidlegare sjefredaktør i Vårt Land. Hans siste bok er «Trump, Gud og kirken» (2021), og han har tidlegare utgitt «Kampen om korset i politikken» (2019) og «En Gud for de mange» (2016).

NRKs tidlegare USA-korrespondent Bjørn Hansen gir følgande vurdering av tilsvarande foredrag: «Det er sjeldan eg går til eit foredrag om samfunnsspørsmål som ligg litt i utkanten av mitt tradisjonelle interesseområde, som er internasjonal politikk og økonomi. Men Helge Simonnes’ foredrag ga meg ei ny og spanande innsikt i forholdet og skjæringspunktet mellom religion og politikk. Det var ein glimrande gjennomgang, rik på innhold og fint avdempa i form.»

Moglegheit for/høve til spørsmål og kommentarar etter foredraget.

Helge Simonnes er ein mykje nytta foredragshaldar i skjæringspunktet mellom religion og politikk. Han var sjefredaktør i avisa Vårt Land frå 1991 til 2016, og har vore styreleiar i Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforening. Sidan 2016 er han fast spaltist i Dagsavisen, der han skriv om same tema. Han har gitt ut fleire bøker om emnet: Kampen om korset i politikken (2019) og Trump, Gud og kirken (2021). Vinteren 2022 kjem han med ei ny bok som har arbeidstittelen “Vladimir den hellige - når tyrann og kirke spiller på lag”.

“Vladimir Putins krig i Ukraina er et nytt eksempel på hvilke farer som truer når religion og politikk blir for tett sammenvevd. Da Putin gikk til angrep på Ukraina, fikk han støtte av patriark Kirill – den øverste lederen for den russisk-ortodoks kirke i Russland. Siden kirken har en så sterk posisjon blant mange russere, er det helt avgjørende for Putin at han har kirken på sin side,” seier Simonnes.

Kirills kirke som lenge har vore ein sterk bastion for nasjonalismen som blomstrar i det tidligere Sovjetunionen, opplever angrepet på Ukrania som ein forsvarskrig. Mange ønskjer at Russland skal vinne tilbake til gammal stordom. Den russisk-ortodokse kirka har lenge uttalt støtte til Putin, blant anna fordi han har gått så sterkt til felts mot vestleg påvirking. I fellesskap har kirka og toneangjevande  politikarar  i Russland slått seg saman i ein verdikrig der spørsmål om homofili og kjønnsidentitet er ein viktig del.

Ein tilsvarande verdikrig har i fleire år utspelt seg på andre sida av Atlanteren. Også Donald Trump lovte å gjere landet stort igjen, noko som førte til at mange kirkelege miljø slutta opp om han. Velgergruppa «kvite, evangelikale kristne» blei Trumps sterkaste støttespelerar. Støtta har vedvart sjølv om presidentens tvilsame rolle under storminga av Capitol Hill 6. januar 2021 er blitt avslørt i kongresshøringar.

Da Putin gikk til angrep på Ukraina, var Donald Trump raskt ute med å hylle han som ein sterk leiar. I både Russland og USA ser det ut til å vere ein kirkelig fascinasjon for hardtslåande, mannlege politiske leiarar. For konservative i USA er Ungarns sterke mann Viktor Orban blitt den nye leiestjerna. Han står også på bedre fot med Putin enn andre europeiske leierar. Orban og Trump blei i 2022  invitert til ein viktig konferanse for høgreorienterte i Texas i USA. 

“Kirkelig støtte til sterke, mannlige politiske lederskikkelser som Trump, Putin, Bolsonaro og Orban er eksempler på hvor sårbart det blir når grensene mellom politikk og religion utviskes, noe vi ser svært mange tilfeller av også i Europa,” seier Simonnes.